Hej ♥
I dag har jeg hatt den største latterkulen på veldig lenge. Anniken og jeg dro i den hvite kassebilen til faren hennes for å plukke opp Anette et sted på Harpefoss. Ingen visste egentlig hvor det var vi skulle, men det endte med at Anniken svingte ned en slags traktorvei og rett ut i gjørma før vi fant ut at dette kunne umulig stemme.
Men da vi skulle prøve å snu / rygge ut igjen:

Vi sto fast!
Det nyttet ikke å kjøre frem, heller ei å rygge - vi kom ingen vei. Endte bare med å grave oss lenger og lenger ned i gjørma. Jeg lover, jeg lo og lo. Holdt seriøst på å tisse på meg! Stakkars Anniken var super frustrert og veldig sinna. Glosene kom i hytt og pine og rattet fikk gjennomgå.


Etter hvert ringte Anniken til faren sin og vi fikk hjelp til å slå på firehjulstrekken slik at vi kom oss opp igjen. Og siden det ikke var noen steder å få snudd, måtte vi rygge opp og ut på E6 - så da fikk jeg øvd meg på å være ryggehjelp. Heldigvis var det en lang strekke, så det var lett å se om det kom biler eller ikke.

Ble litt skitten ..